anbefalte Toppturer

er et platå med god utsikt over Hallingskarvet i sørvest og Stemmerdalen i nord. Hit kan man gå fra FV50 ved vestre munning av Geiteryggtunnelen med en stigning på ca. 400 høydemetre, eller man kan “jukse” seg opp høydemetre på anleggsveien fra nordenden av Vestredalsvatnet når den er brøytet. Da kjører man så langt man kommer før man spenner på seg skiene. Fra tunnelmunningen er det ca. 3,8 km til toppen. Selv når isen bærer, kan det være skumle sprekker i kantene. Alternativ parkering og turstart er parkeringsplassen lenger nord langs vannet. Det anbefales å gå via fortoppen på 1504 moh der man møter utsikten og kan nyte den resten av veien opp. Det finnes flere gode nedkjøringsalternativer i tillegg til den markerte veien opp. En mulighet er sørover ned på Geiteryggvatnet og flatere tilbake til utgangspunktet. En annen er nordover og ned Skreppesteinsbotn.

ligger på grensen til Hallingskarvet nasjonalpark rett sør for Geiterygghytta. På denne turen ser man utover Geiteryggen i nordøst (tunnelen under er 3290 meter lang og åpnet i 1974), Bakkahelleren i nordvest, Storfonnosi og Godfjell i sør og Såteggi og Blåbergi i øst. Dette er en ganske enkel tur på ca. 250 høydemetre og 5,4 km til første topp. Hele den markerte runden er ca. 13,1 km totalt. Hit kan man gå fra FV50 ved vestre munning av Geiteryggtunnelen. Selv når isen bærer, kan det være skumle sprekker i kantene. Alternativ parkering og turstart er parkeringsplassen lenger nord langs vannet. Man følger løypa innover mot Geiterygghytta, men skjærer over Geitryggvatnet og fortsetter løypa mot Kyrkjedøri. På ca. 1340 moh. dreier man nord og opp på vestre topp, selve Kittilsbunosi. Men østre topp er høyere (og et hjørne på nasjonalparken) og fortjener et besøk før man står sørvestover ned mot skiløypa igjen. Men løypa følges ikke. Man tar østover ned i dalen og dreier nordøstover ned til Kittilsbuflaten og inn på løypa mot Geiterygghytta. Har du ikke spist matpakken ennå, setter du deg i solveggen, kjøper en kaffe og nyter utsikten mot dagens topp før du returnerer til utgangspunktet.

er fjellet bak Steinbergdalshytta. Her finnes det en anleggsvei på 3 km tvers gjennom fjellet som er åpen for ferdsel. Starten av tunnelen finner man ved å ta av FV50 ved nordenden av Vetlebotnvatnet. Bryter til porten finnes ifm. døren på høyre side. Om vinteren parkerer man i enden av tunnelen (pass på at det er plass til flere biler) og krabber ut munningen godt oppi Sauavaddalen. Dette utgangspunktet gir ofte gode skiturer til langt ut i juni. Turen til Nosafjellet er en enkel tur på ca. 340 høydemetre og 2,6 km til toppen. Hele den markerte runden er ca. 4,8 km totalt. Fra tunnelmunningen går man det første stykket oppover oppå tunnelen i sørvestlig retning, før man på ca. 1400 moh. begynner å dreie mot toppen. Utsikten er god, blant annet mot Aurlandsdalen i nordvest og Iungsdalen i øst. Rute for nedkjøring er svært avhengig av skredfaren. Sikreste veien er samme som opp, men er forholdene gode er det flott å stå ned i Finndalen slik ruteforslaget viser.

er et yndet turmål med en fantastisk utsikt vestover. Hit valfarter folk fra Finse, men turen er enda finere fra nordøst. Turen kan tas fra begge sider av Geiteryggstunnelen. Denne beskrivelsen er fra munning i øst ved Vierbotn. Dette er en tur på ca. 680 høydemetre og 10,3 km til toppen. Hele den markerte runden er ca. 21,3 km totalt. Fra Geiteryggtunnelens østre munning, Vierbotn, følger man løypa innover mot Geiteryggshytta. Men på Kittilsbuflaten fortsetter man “rett frem” oppover og innover mellom Storfonnosi på høyre hånd og Godfjell på venstre. Så fortsetter man omtrent i samme retning opp den bratte bakken til skaret som gir deg utsyn over Flakavatnet, det største vannet mellom Geiteryggen og Finse. Ruten går videre ned på vannet og dreier vestover opp breen Flakavassfonn, gjennom skaret nord for høyeste Flakavassnuten (1750) og videre nesten rett vest til selve St. Pål. Fra toppen ser man ned på Klemsbu, bare 750m sørover. Over denne ser man Finse og Hardangerjøkulen. Vestover ser man mot Hallingskeid og Mjølfjellet og “hele Vestlandet”. Og i nord ser man Vargabreen og Bakkahellertunga. Ruten ned er lagt vest for Storfonnosi, med start nordover fra St. Pål til Bakkahellertjørnane der man går inn på løypa til Geiterygghytta. Følg løypa forbi hytta og sørøstover i retning Raggsteindalen, men brekk nordøstover på Kittilsbuflaten og returner i kjente spor til Vierbotn.

er en glimrende søndagstur. Toppen er et av hjørnene på nasjonalparken, men også et gammelt grensemerke. Dette er en kort og enkel tur på ca. 370 høydemetre og 2,6 km til toppen. Hele den markerte ruten er ca. 5 km. Start fra FV50 ved østenden av nedre Vierbotnvatn. Som regel gode parkeringsmuligheter ved veien. Der er en trebro over elvemunningen og man følger jevnt oppover, sørover på østsiden av Skarvåi til man når eggens start på ca. 1260 moh. Så følger man eggens kant oppover i solhellingen med en flott utsikt mot Hallingskarvets opprevne side (nordsiden med mange fine topper og skar). Når man når Såteggis markante topp, kan man også se det høyeste punktet (1426 moh.). Vil du forlenge turen litt, kan du ta runden bortom denne. Men det er ikke mye mer man ser derfra. Nedkjøring kan skje samme vei som oppturen, men er morsommere når man fortsetter eggen et stykke østover får manslipper seg ned på nordsiden og står i ganske jevn helling nesten helt tilbake til broen.

er Ynglesdalens og Finnebotnens vokter. En enkel tur til god utsikt på nordsiden av Hallingskarvet på ca. 540 høydemetre og 5,5 km til toppen. Den total ruten er ca. 11,2 km. Start fra FV50 ved østenden av nedre Vierbotnvatn. Som regel gode parkeringsmuligheter ved veien. Der er en trebro over elvemunningen og man følger jevnt oppover, sørover på østsiden av Skarvåi til det flater ut og man krysser vann (1259 moh.) og dreier sørøstover på østsiden av topp (1358 moh.) og sørover hvor man kommer innpå løypa fra Geiterygghytta til Raggsteindalen i ca. 200m før man dreier sørvestover over lite vann og sørover, oppover mot 1400 moh. og dreier østover mot toppen. Her er god utsikt nordover mot Sundhellerskarvet, Urevassnutane og Blåbergi, nordøstover ned i Finnebotnen og Ynglesdalen mot Strandavatnet, sørøstover mot Finnebotneggi og Folarskardnuten (Høyeste punkt på Hallingskarvet 1933 moh. og høyeste fjell i Buskerud fylke.), sørover mot Hallingskarvet og vestover mot Godfjell og Storfonnosi. Returen går for variasjonens skyld litt lenger vest. Nedover og nordvestover til nordenden av vann (1332 moh.) før man tar nordover på vestsiden av odden i Skarvåtjørnane og sikter inn på elveoset på motsatt siden og følger elveleiet nordøstover til man treffer på kjente spor og følger disse tilbake til utgangspunktet.

er et av grensepunktene mellom Hol og Aurland kommuner og Buskerud og Vestland fylker. Det er en markant liten topp der man får godt utsyn over Vestredalsvatnet og øvre del av Stemmerdalen. Enkel tur i jevn stigning fra FV50. Ca. 350 høydemeter totalt. Det er rein-gjerde som må krysses en gang på turen. Det finnes en åpning i dette ca. 1/4 av strekningen østover fra veien, omtrent der markøren/det svarte krysset i kartet er. Bestigningen av selve toppen skjer best fra vest fra 1440 moh. og før det sør-vest fra 1350 moh. Fra veien er det ca. 2,6 km til toppen. Nedkjøring samme vei. Ved mye snø kan det være mulig å krysse reingjerdet flere steder.

er langtur til en spennende topp oppå selve Hallingskarvet. Dette er et av grensepunktene mellom Hol og Ulvik kommuner og Buskerud og Vestland fylker. Det er en markant topp der man får fantastisk utsyn i de fleste retninger. Selve toppen er ofte utfordrende og litt eksponert å gå opp på. Men det er verdt strevet! Dette er en tur på ca. 780 høydemetre og 12 km til toppen. Hele den markerte runden er ca. 25,2 km totalt. Fra Geiteryggtunnelens østre munning, Vierbotn, følger man løypa innover mot Geiteryggshytta. Men på Kittilsbuflaten fortsetter man “rett frem” oppover og innover mellom Storfonnosi på høyre hånd og Godfjell på venstre. Så fortsetter man omtrent i samme retning opp den bratte bakken til skaret som gir deg utsyn over Flakavatnet, det største vannet mellom Geiteryggen og Finse. Ruten går videre ned på vannet og sørover ca. 2,7 km, nesten til man treffer på løypa fra Finse. Her dreier man østover, går i land og krysser løypa mellom Finse og Kyrkjedøri på vei oppover mot platået over 1700 moh. Selve nuten er en markert topp man må bestige fra vestsiden. Det bør vurderes å ta av skiene det siste stykket. På returen velger man ruten gjennom Kyrkjedøri. Nedkjøringen mot denne er ofte på god snø, da det er nordvent. Fra Kyrkjedøri følger man løypa i retning Geiterygghytta. Denne dreier nordvestover på vannene når man passerer Simlenutane på høyre hånd. Når man har passert Godfjell på dens sørside, kommer man inn på sporet man tråkket på formiddagen og følger dette tilbake ned til KIttilsbuflaten og Vierbotn.

er ruten fra tunnelmunningen på anleggstunnelen, over fjellet og ned til Steinbergdalshytta. Her finnes det en anleggsvei på 3 km tvers gjennom fjellet som er åpen for ferdsel. Starten av tunnelen finner man ved å ta av FV50 ved nordenden av Vetlebotnvatnet. Bryter til porten finnes ifm. døren på høyre side. Om vinteren parkerer man i enden av tunnelen (pass på at det er plass til flere biler) og krabber ut munningen godt oppi Sauavaddalen. Dette utgangspunktet gir ofte gode skiturer til langt ut i juni. Turen til Nosafjellet er en enkel tur på ca. 340 høydemetre og 2,6 km til toppen. Turen videre ned til Steinbergdalshytta er noe mer komplisert på slutten for å finne riktig nedkjøring, men er ikke krevende. Hele den markerte runden er ca. 5,8 km totalt. Fra tunnelmunningen går man det første stykket oppover oppå tunnelen i sørvestlig retning, før man på ca. 1400 moh. begynner å dreie mot toppen. Utsikten er god, blant annet mot Aurlandsdalen i nordvest og Iungsdalen i øst. Fra toppen Fortsetter man sørover. Liten flate etter toppen stakes hvis man har stive støvler. Nedkjøring etterhvert mer hellende og viktig å finne gode steder å krysse elvene hvis man er sent på sesongen. Siste bratte ned fra 1300 moh må navigeres gjennom små heng og enkelte stupkanter. Kan være lurt å besiktige nedenfra når man er på Steinbergdalshytta før start på turen.

er mektig med sin markante østvegg og er egentlig toppen ved Storfonn, en isbre som har avtatt i mange år og trukket seg svært langt tilbake opp i hellingen sørvest for toppen. Dette er en fin tur, med innlagt klyving når forholdene tillater det, på ca. 520 høydemetre og 6,7 km til toppen. Hele den markerte ruten er ca. 16,7 km. Start ved FV50 og Geiteryggeryggtunnelens vestre munning. Selv når isen bærer, kan det være skumle sprekker i kantene. Alternativ parkering og turstart er parkeringsplassen lenger nord langs vannet. Man følger løypa innover mot Geiterygghytta, men skjærer over Geitryggvatnet og fortsetter løypa mot Kyrkjedøri. På ca. 1345 moh. forlater man løypa og går rett sørover til det ca. 30m høye stupet som utgjør kanten på fjellet. Her er det normalt mulig å klyve opp og komme opp til det lille vannets (1429 moh.) nordøstside. Herfra krysser man til vannets vestre bredd og følger bakken oppover og sørover til man dreier østover mot selve toppen. Alternativ rute til toppen er samme som returen. Utsikt i nord mot Bakkahellertunga og Geiteryggen, i øst mot Blåbergi, Ynglesnuten og Godfjell, i sør mot Hallingskarvet og Kyrkjedøri og i vest mot Omnsbakkane og Såtedalen. Returen går vestover på småtoppene og etterhvert ned mot punkt på 1458 moh. og dreier nordover ned bakkene til Bakkahellertjørnane der man går inn på løypa mot Geiterygghytta, men knekker nordover like før hytta og finenr kjente spor tilbake til tunnelmunningen.

har kanskje den fineste nedkjøringen av toppene i området. Dette er en bratt, men enkel tur på ca. 620 høydemetre og 2,4 km til toppen. Fra Urevassbotn går man bratt opp til Hestebotn på østsiden (høyre) av elven. Vær litt ekstra oppmerksom like før det flater ut litt inn mot Hestebotn, da det tidvis har gått skred fra vest. Her ser man mektige Urevassnuten i nordøst. Det er en tur med samme start. Videre oppover dreier det sakte vestover når man nærmer seg 1500 moh. og etterhvert sørover mot selve toppen. Avhengig av hvordan snøen har lagt seg, kan det ofte være lettest å bestige toppunktet fra øst. Utsikten er upåklagelig, med Sundhellerskarvet i vest, Hallingskarvets opprevne side (nordsiden med mange fine topper og skar) i sørvest og sør og Strandevatn og Hallingdal i øst, samt Urvassnutane i nordøst. Nedkjøring samme vei som oppturen. Nedturen kan tas i ett sammenhengende drag hvis du har lår av stål. Men stopp gjerne i Hestebotn og nyt stunden litt før siste bratte ned til veien igjen.

er et undervurdert fjell for topptur. Ikke mange legger turen hit, men det er en flott tur for dem som vil ha en fantastisk utsikt mot Hallingskarvet og Kyrkjedøri i sørvest og Sundhellerskarvet, Urdvassberget, Urvassnutane og Blåbergi i nordøst. Dette er en ganske enkel tur på ca. 500 høydemetre og 5,5 km til første topp. Hele den markerte runden er ca. 13,5 km totalt. Fra Geiteryggtunnelens østre munning, Vierbotn, følger man løypa innover mot Geiteryggshytta. Men på Kittilsbuflaten fortsetter man “rett frem” oppover og innover mellom Storfonnosi på høyre hånd og Godfjell på venstre. I det man runder rundt Godfjell, setter man kursen oppover mot vestre topp fra sør. Her kan det bli litt klyving på det bratteste avhengig av snøforholdene, men aldri høyt eller eksponert. Fra vestre topp kan man selvsagt snu og ta samme vei tilbake. Men er man først oppå platåfjellet Godfjell, bør man unne seg turen videre til østtoppen, som faktisk er den høyeste. Så bør man gå tilbake til det laveste partiet på sadelen og karre seg ned på sørsiden. Her kan det hende noen opplever litt utfordringer med litt aking på vekslende underlag eller et lite sprang. Men det er ikke høyere enn et par meter og heller ikke eksponert. Herfra fortsetter man sørøstovert. Men ikke hold for mye høyde. Sikt ned under 1400 moh før du runder nordover. Da unngår du som regel skredutsatt område. På nordsiden av Godfjell anbefales å holde flaten mellom 1370 og 1340 moh. nordover for å få jevnest mulig retur mot Kittilsbuflaten.

(i mangel på annet kjent navn) er en lite besøkt topp - kanskje fordi den ikke har et spennende navn. Men den er enkel å bestige og gir et flott skue utover Skarvheimen. Dette er en tur på ca. 710 høydemetre og 10,5 km til toppen. Hele den markerte runden er ca. 21 km totalt. Fra Geiteryggtunnelens østre munning, Vierbotn, følger man løypa innover mot Geiteryggshytta. Men på Kittilsbuflaten fortsetter man “rett frem” oppover og innover mellom Storfonnosi på høyre hånd og Godfjell på venstre. Så fortsetter man omtrent i samme retning opp den bratte bakken til skaret som gir deg utsyn over Flakavatnet, det største vannet mellom Geiteryggen og Finse. Ruten går videre ned på vannet og sørover ca. 2,7 km, nesten til man treffer på løypa fra Finse. Her dreier man østover, går i land og følger løypa mellom Finse og Kyrkjedøri nordøstover på vei oppover i retning mot toppen. På ca. 1600 moh. forlater man løypa og bestiger toppen fra sørvest. På returen står man ned fra toppen omtrent samme vei man kom opp fra løypa, men sikter inn på denne og følger den gjennom Kyrkjedøri i retning Geiterygghytta. Denne dreier nordvestover på vannene når man passerer Simlenutane på høyre hånd. Vel nede på vannet (1385 moh.) dreier man av fra løypa og nordover på østsiden av Godfjell og videre i samme retning til man treffer løypa fra Raggsteindalen mot Geiterygghytta. Så følger man denne tilbake ned til KIttilsbuflaten, men returnerer i kjente spor derfra til Vierbotn.

er et av mange fjell med samme navn i Aurland kommune. Men dette eksemplaret er en slags vaktpost for Stemmerdalens sørligste del. Turen til Raudnosi er en enkel tur på ca. 330 høydemetre og 2,4 km til toppen. Ofte er det mulig å parkere ved avkjøringen fra FV50, på nordsiden av broen mellom Brubotnvotni. Det er naturlig å gå mye av turen på anleggsveien oppover lia. Men i svingen rett over 1300 moh. tar man mer høyde og går nordvestover oppover og runder inn på toppen fra vest. Fra toppen har man godt utsyn over Stemmerdalen og Steinbergdalshytta i nordøst, Dyranosi i vest og Geiteryggen i sør. Ønsker man mer utsyn og lenger tur, er dette en fin start på turen mot Høganosi eller Dyranosi også. Returen kan tas samme vei som oppturen, men det er enda finere å ta ut østover fra toppen og dreie sørover etter å ha passert fortoppen. Da gjelder det å unngå noen knauser på veien nedover, men ellers kan man sette svingene der man lyster. Den markerte runden er ca. 4,4 km totalt.

er Geiteryggens topp. Tydelig i landskapet med sine master på toppen. Utgangspunktet er parkeringsplassen midt på Vestredalsvatnet ved FV50. Jevn stigning øst-sørøstover (med god utsikt sørvestover). På ca. 1350 moh krysser man sommersti og treskilt med “Vasshedlerbrotet”. På ca. 1400 moh går man opp på ryggen som fører videre og krysser løypa mellom Geiteryggshytta og Kongshelleren på ca. 1450 moh. Videre mot toppen unngår man skredterreng og går med klaring til masten øst for hytta uten å få isklumper i hodet. Det er ca. 450 høydemetre og 3,6 km til toppen. Hele den markerte ruten er ca. 7,5 km. Det anbefales å ta en stikker ut på pynten sørøst for å nyte utsikt der også. Man ser Urdvassberget, Urevassnutane og Blåbergi i øst, Storfonnosi, Godfjell, Ynglesnuten og mye av Hallingskarvets topper bak i sør, Bakkahellertunga, Vargabreen, Alvsnosi og Dyranosi i vest og Stemmerdalen, Bolhovd og Bolhovdskarvet i nord. Turen ned er lagt litt nordenfor oppturen. Jevn helning som tidvis er merket fra toppen til man krysser vinterløypa på ca. 1360 moh. Det slaker litt ut, men staking er som regel tilstrekkelig for å finne de siste svingene ned lia mot parkeringsplassen igjen.

er markante i landskapet. Den man først får øye på, er den laveste. Og de fleste går kun hit. Men beskrevet rute tar også turen innom den høyeste toppen etterpå. Dette er en bratt tur på ca. 850 høydemetre totalt, 3 km til første topp og 800m ekstra til høyeste toppen. Fra Urevassbotn går man bratt opp til Hestebotn på østsiden (høyre) av elven. Vær litt ekstra oppmerksom like før det flater ut litt inn mot Hestebotn, da det tidvis har gått skred fra vest. Fra Hestebotn fortsetter man oppover nordvesthellingen, men dreier nordøstover fra ca. 1470 moh. og under/sør for punktet på 1600 moh. Hold litt klaring til veggen i nord når man bikker over kanten på eggen (ca. 1550 moh.) og rett nordover med 1600-punktet på venstre side. For noen oppleves akkurat dette stedet på oppturen som litt utfordrende, men det er absolutt overkommelig for de fleste. Så stiger det forsiktig igjen og ruten dreier østover. Like før toppen flater det litt ut. Men siste biten er brattere. Man bestiger toppen enten rett fra nord eller tar en liten sving mot vest rett før, slik ruten vises. Utsikten er rå, med Stemmerdalen og Store Høganosi i nordvest, Urdvassberget og Sundhellerskarvet i vest, Hallingskarvets opprevne side (nordsiden med mange fine topper og skar) i sørvest og sør og Strandevatn, Blåbergi og Hallingdal i øst. Ruten går så nordover til høyeste Urvassnuten. Herfra ser man også Skorpetinden og Skorpa i nordøst og langt nordover mot Hurrungane i vest-Jotunheimen på klare dager. Nedturen går samme sted som oppturen, men kan krydres med alternative renner ned mot Hestebotn for de som trenger mer utfordringer. Uansett er det flotte nedkjøringer helt ned til fykesveien.